Om Gvarv

Gvarv, regnet som Norges frukthovedstad, er tettstedet midt i fruktdistriktet som med 500.000 frukttre produserer mer enn hvert fjerde eple i Norge. Rundt innsjøen Norsjø er det et klima og et jordsmonn som danner grunnlaget for at driftige bønder gjennom generasjoner har skapt fruktbygda Sauherad. Så viktig og flott er landskapet her at Regjeringen har tildelt Fruktbygda Den nasjonale kulturlandskapsprisen for 2015.

Sommertemperaturen er høy, men det kan være kaldt om vinteren. Meteorologisk institutt startet sine målinger på Gvarv i 1919. På den tiden var Gvarv et viktig knutepunkt for trafikken til øvre deler av Telemark. Etter åpningen av Telemarkskanalen i 1861, med daglig båtforbindelse fra Gvarv til Skien, hadde det vokst fram et blomstrende næringsliv med landhandlere, bank, postkontor, skreddere, systue, smeder, bakere, garvere, meieri, hotell, doktor, apotek og sorenskriver. Bebyggelsen i Gamlegata på Gvarv, med sin varierte arkitektur fra denne tiden, blir tatt godt vare på, og er vel verdt et besøk.

Etter at Sørlandsbanen kom i 1922 og bilen gjorde sitt inntog, ble etter hvert knutepunktet for trafikken flyttet til Bø, som i dag er det viktigste handelssenteret i Midt-Telemark.

Navnet Gvarv kommer av elva som svinger seg gjennom landskapet, en ”hvarf” fra gammelnorsk eller ”kvarv” på nynorsk, som har blitt til Gvarv på dialekten i Midt-Telemark, der kv uttales med gv i starten på flere ord.

Aktiviteter på Gvarv

Norsk eplefest
Fruktbygda Gvarv
Kartfestivalen
COM4
ITAS
Arkitektum
Revisorteam
SauheradFrontlogo150

Følg oss